Mammaen min♥

Gud har plukket blomster. Han s seg om og sa: Den vil jeg ha... Og denne! Jeg vet nok at det smerter, for dem som er igjen. Men jeg har mine planer, som bare jeg forstr, men kanskje noen aner, ettersom tiden gr. At Gud er glad i blomster er bde visst og sant. N har han atter plukket den fineste han fant.

I dag vil eg gjerne dedikere et blogginnlegg til min kjre, fantastiske mamma. I dag e det 5 r siden ho dde av kreft berre 45 r gammal. Ka skal ein sei? Ord blir fattige i slike situasjona. Menneske som har opplevd det samme som meg veit ka eg snakka om. miste noken som stod deg alt for nr, e nok det vrste som kan skje. Eg har opplevd vre i eit hus der eg hadde ei ddssjuk mamma, og som for det meste var drlig og negativ. Ikkje negativ p ein slik mte at ho var sint, men ho var lei seg og oppgitt. Og det e lov nr ein har ein sjukdom som ein veit kan ta knekken p ein, bokstavelig talt. Og det tok ikkje berre knekken p ho, det tok knekken p oss som satt igjen etter ho dde. Og det gikk spass innp meg, at eg slite med sorgen og savnet den dag i dag.

Eg vkna opp den 17. april 2008 med ein drlig mageflelse. Noke var galt, men eg skjnte ikkje heilt ka det var. Men eg fikk raskt beskjed p koffor det var snn. 03.40 p natta den 17.april 2008 dde min fantastiske, elskverdige mamma etter 8 mneders sjukdom. f ein snn beskjed nr ein e 12 r gammal, e tungt. Det var rett og slett s jvlig at eg klarte ikkje tenke. Alt eg ville, var d. Eg ville vekk, eg fikk ikkje puste. Alt blei svart. Det einaste eg tenkte p var at eg mtte komme meg p skulen. Eg mtte g. Langt vekk. Ein plass der eg kunne skrike hgt.

Vel, eg reiste p skulen. Der blei eg mtt av ein million blikk som bde var triste og oppmuntrande. Men herligheit, ka skal ein gjere i ein slik situasjon. Noken smilte da dei gikk mot meg og ga meg ein klem, mens andre berre stod og sg p meg. Eg fikk s mange varme og gode kommentara, og det hjalp meg mykje den dagen. Eg e og veldig overraska at eg klarte vre p skulen halve dagen uten fle at eg skulle d innvendig. Men da pappa kom heim, og eg sg han, s knakk eg i sammen. Eg klarte ikkje sj p han uten at eg grein. Eg lg i armane hans i fleire minutt fr eg klarte sei noke. Det einaste eg klarte f fram var: Vi m holde sammen. I tjukt og tynt, okei? ALDRI forlat meg. Og ein ting e klart; hadde eg ikkje hatt pappa i denna tiden, s hadde meininga med livet ikkje vert ei meining i det heile tatt.



Det at ei jente p 12 r mtte hjelpe mammaen sin med alt, blei plutselig ikkje s unormalt lenger. Ho mtte av og til ha hjelp til sttte seg i seng fordi ho nesten ikkje klarte g sjl. Og ja, det va ei pkjenning mens detta foregikk. Det psyka meg snn ned, at eg va deprimert i mange mneder bde fr og etter ho dde. Eg hadde s vondt i alle ledd og muskla i kroppen. Det va nesten slik at nr ho dde, s datt mange kilo av meg. Dei berre forsvant, og eg blei plutselig mykje lettare. Men kroppen blei tyngre etterkvart, nr eg begynte holde ting inni meg. Eg ville ikkje grine, fordi eg meinte at grte, det va svakt. Men vre deprimert e ikkje et tegn p at ein e svak. Det betyr at ein ha vert sterk alt for lenge. Og ja, eg va sterk. Eg tr pst at eg e og har vrt sterk. At ei jente p 12 r skal g igjennom slikt faenskap, det e sjukt. Det e heilt forferdelig. Det skal ikkje vre mulig.

Eg har hatt mange fantastiske venne som har sttta meg i den vanskelige tiden, og dikka veit kem dikka sjl e. Eg ha hatt to fantastiske besteforeldre som har vert der for meg fra dag 1. Mine kjre brdre som eg e s ubeskrivelig glad i, takk for at dikka e dei dikka e. Eg fle meg s heldig som fikk ein utrulig fin barndom og oppvekst. Og eg fr nesten daglig kommentara at eg e s lik mamma. Og det varma hjertet mitt. At noken seie at Oi! No ligna du p mordi! det e dei beste kommentarane eg kan f. Det e heilt fantastisk. For eg vil bli snn som mamma. Snill fra bunnen av hjertet, fantastisk og oppmuntre alle andre. For mammaen min va heilt utrulig. Sjl om eg kanskje ikkje huska ho s godt som eg burde, s fikk eg 12 fine r med ho. Og eg ville aldri bytta ut mamma med noken andre. Det e heller ingen som kan ta plassen til mamma, uansett kor hardt dei prve. For meg e det berre ei mamma, og det e mi kjre Adelheid. MI mamma.



Eg fikk oppleve bli voksen ganske fort. Fra vre eit lite barn p 12 r som gikk i 7.ende klasse, til bli ei voksen dame, det e ganske utrulig. Eg opplevde ting p 8 mneder som ingen burde. For det knekte meg bokstavelig. Eg hadde 8 mneder med helvete, men eg fekk og lre at livet e s verdifullt som ein kan f det. Dikka ana det ikkje. Eg lrte og at ein m ta vare p det man har, for det har man ikkje for evig. Eg seie alltid til pappa at eg e glad i han p meldinga kvar einaste kveld fr eg legge meg. Det e viktig for meg vise folk at eg bryr meg om dei. For ein veit aldri, plutselig ein dag, s e kanskje ikkje pappa der. Og da vil eg at han skal vite at eg e glad i han. For eg fikk aldri sagt til mamma at eg va glad i ho fr ho dde. Noke av det siste mamma sa fr ho dde va at: Nr du gr ute, og du kjenne vinden ruske deg i nakken, s e det berre meg som gir deg ein god klem.

Eg sg mamma for siste gang den 13 april 2008. Lite visste eg at det kom til bli den siste gangen eg skulle sj og gi ein klem til mamma for siste gang. Eg kjem aldri til f oppleve mamma igjen, og det drepe meg innvendig. Det gjer s vondt snakke om, og det gjer vondt tenke p. Tanken p at eg aldri skal f holde rundt ho meir og gi ho ein klem, eg fle trene pressa p nr eg skrive detta, for det e s vondt. Hjertet mitt gjer vondt, og eg ha berre lyst grave meg ned i senga og grine alt eg kan. Hadde eg berre kunne ftt ein dag til med mamma, s skulle eg bevist for ho at ho va verden min. Men eg hpa og at ho visste det. Verden rasa sammen nr eg mtte sei hade til mamma. Det va heilt grusomt forlate mammaen min p den mten. Eg fekk heldigvis gitt ho eit smykke som ho hadde p seg nr ho dde.

I bisttelsen hennas, s fikk vi sagt hade p ein fin mte. Kista va pynta med bl nellika (som da e hennas favorittblomstra og favorittfarge). Vi hadde 5 kvite nellika inni eit stort, bltt hjerte som var fra meg, Gard, Ren, Trym og lille Emily. Det at eg fikk velge korleis blomstrane skulle sj ut, det var stort for meg. For da fikk eg oppfylt hennas nske. Ho ville ha bl blomstra. Helst nellika, og det oppfylte eg. Sangen vr Gabriellas sng fr meg enda til grine. Den hadde vi i bisettelsen, og vi hyrte masse p den fr ho dde. Den sangen der har blitt vr sang, og det kjem den alltid til vre. Sjl om eg grine ein heil foss nr eg hyre p den, s e den likevel s fantastisk fin.




Det at eg skrive detta her p ein pen blogg, e fordi folk skal f eit innblikk korleis det e og vre snart 18 r og ha levd 5 r uten ei mamma. ha vokst opp uten ei mamma gjer vondt. Det e mangen som spr meg korleis eg har det, og korleis det gr med meg. Men vil dikka vita korleis eg har det? Eg har det overraskande bra. Fordi eg har verdens beste familie, verdens herligaste besteforeldre og verdens mest fantastiske venne som sttta meg nr eg har det vanskelig. Eg e aldri aleine, og det e s fantastisk deilig. Det e fantastisk vite at ein har noken som bryr seg om meg. Og det vite at eg kan komme heim p fredagane og velte ned i fanget til pappa og snakke ut om alt med han, det e s deilig.

Eg savna mammaen min kvar dag, og eg tenke p ho jamvel nesten kvar dag og. Ho va den personen som lrte meg ta vare p livet. Ho va den som lrte meg at i tunge stunde, s har ein alltid noken. Og ja, eg va der alltid for ho. Og ho va der alltid for meg. Eg va s heldig. S grdig heldig! Eg e s glad for at eg fikk 12 r med verdens vakraste mamma. Og mamma? Eg elska deg. Til mnen og tilbake. Du e verdens finaste engel i himmelen, og eg veit du ser p meg kvar dag. Takk for at du va den du va. Tusen takk for alt du ga meg, bde positive og negative ting. Takk for alt, kvil i fred <3









Ditt navn her




20 r, Aurland. Livsnyter til de grader.


Legg meg til som venn




Arkiv


September 2015 April 2015 Mars 2015 Februar 2015 Januar 2015 November 2014 April 2013 Desember 2012 Mai 2012



Kategorier


Hverdag Love Tanker



Sk i bloggen




Linker


blogg.no F din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits